Av Medlemmer av elvefiskekomiteen

Det har vært en god økning i fangstene i de fleste elvene i Rogaland. For Frafjord har det vært en økning fra i fjor, i Håland og Ulla har det vært en markert fremgang. Lyseelva har også hatt en positiv utvikling i fangsten. I Figgjo er det meldt om rekordfangst.

Største fisk

For første gang på lenge ble største laks tatt i Figgjo. Laksen var på 14 kg og ble tatt i sone 4 av Stein Terje Hovland.

Største sjøørret tatt på flue ble som vanlig tatt i Frafjord. Ørreten var på 3,8 kg og ble tatt av Konrad Kvanli.

Figgjo

Det ble rapportert rekordfangst denne sesongen og også meldt om stor oppgang av fisk. Men hvor ble all fisken av??

Den totale fangsten i elva sier ingenting om hvor i elva det er tatt fisk gjennom sesongen. De nedre delene av elva tar fremdeles de aller største fangstene. For resten av elva meldes det om svært varierende fangster. På de strekk foreningen leier, har det vært veldig dårlig, kanskje bortsett fra sone 4. Der kan det vel sies å ha vært et middels år. I år som tidligere år er det lite fisk som er tatt oppfor Grudavatnet. Ryktene sier at det er mye fisk som går oppover elva i hele sesongen, men fangstene er heller sparsomme i forhold til ryktene. Hvilke forhold som spiller inn i de ulike variantene som opptrer hvert år, er jo en gåte for de fleste. I år har fisken “svømt i stimer” (meldinger fra fiskere lengre nede) forbi de fleste vanlige fiskeplassene. Fra Grudavatnet og opp til Figgjo og Ålgård uten at noen har klart å fiske så mange på deres ferd. Lonavatnet, Vagle, Øksnavad, Foss-Eikeland, Krokhølen kan nevnes som noen av de stedene det nesten ikke er tatt fisk denne sesongen. Likevel snakkes det om rekordfangst og realiteten er jo at Figgjo har stor økning i fangsten. Det er riktignok tatt større fangster i områdene fra Giljahølen og opp til Figgjo enn det som er vanlig. Men det er samlet sett ikke store fangster, ca 200 - 300 kg fra Figgjo til Ålgård er meldinger som er mottatt fra kjentfolk.

Hvis det kan være noe p.r for sone 4, så er dette et stykke av elva som kan gi svært varierende fangster og ulike fiskegleder. Naturopplevelsene er de samme. Foruten største fisk på 14 kg, ble der også att en fisk på flue på 11 kg i sone 4.

Folk behøver heller ikke fiske bare på høy vannstand. Noen av de store fordelene ved at det ikke er like populært å fiske på lav vannstand som på høy vannstand, er at du kan kose deg langs elva forholdsvis alene. All fisken som går oppover elva passerer en gang det stedet du pleier å fiske. Variasjonene i vannstand, endring av fiskens stoppesteder langs elva er noen av de utfordringene en fisker må ha med seg når sesongen planlegges. Det er jo et lotteri om hvordan denne og neste sesong vil bli med hensyn til vann og mengde fisk osv. Heldigvis at fisket er så uforutsigbart. Hvis fisken hopper som i et akvarium, er det ikke den samme gleden å få en av de blanke, fine herlige fiskene til å bite på som det er hvis du har gått i dagevis, for ikke å si ukevis, uten å kjenne fast fisk. For en følelse og spenning! Mengden av fisk blir da ganske uvesentlig. Meldinger fra denne sesongen går bl.a. ut på at det så ut til at fisken gikk på lite vann etter at det ble mørkt. Det er da meldt om at der att fisk med lus på lang oppe i elva.

Gressvekst

Også i år ble det bare en slått i elva. Dette ble gjort i siste halvdel av juli måned, midt i fellesferien. Den felles dugnadsinnsatsen for alle dem som fisker, ble da av naturlige grunner kraftig redusert. Foreningen vil i samarbeid med elveeigerlaget jobbe videre med dette problemet til neste sesong. Målet er alltid å få slått to ganger i sesongen. Dette vil være det beste for fisken og fiskerne. Det er ikke til å misforstå de signalene som kommer fra fiskerne. Hvorfor skal vi gå her å fiske i 80% gress det meste av sesongen? Fluefiske er kun for de få hølene på strekket hvor det så dypt at det ikke vokser gress.

Planene om å få gravemaskin til å rense elva fra Grudavatnet og ned til sjøen er på trappene, men enda ikke realisert. Inntil dette blir noe av, forventer de som fisker i de forskjellige sonene fra Grudavatnet og nedover til sjøen at gresset blir slått slik at det er fiskendes hele sesongen. Dette er en utfordring til samarbeid mellom elveeigerlaget og de som fisker på dette strekket. Igjen er alle som fisker her helt avhengig av formannen i elveeigerlaget, som holder båten vedlike og de to som har “sertifikat” til å kjøre båten, pluss dugnad fra dem som fisker i sone 4. Utfordringen går til alle som fisker på strekket fra Grudavatnet og ned at de kan engasjere seg i bl.a. felles slått og påvirkning til at det blir bedre fiskevilkår for fiskerne.

På Øksnavadstrekket er det også mye gressvekst. Det er også en endring av fiskefangsten, spesielt dette året ble det nesten ingen fangst. Dugnad og vedlikehold av elva spesielt med tanke på økende gressvekst og mindre områder for laksen å gyte på, gir grunnlag for et større engasjement for å vedlikeholde elva slik at bl.a. Gode gyteplasser ikke blir tilgrodd. Dette er en utfordring som elveeigerlaget, foreningen og fylkesmannen må jobbe sammen om for å tilrettelegge for bedre oppvekstforhold for laks og sjøørret. I området fra Lonavatnet og ned til sjøen er det svært lite yngel å observere gjennom sesongen. Det ble satt ut 25 000 yngel mellom Lonavatnet og Helleberghølen så en kan jo håpe på bedre fangster her om noen år!

Stamfiske og yngelutsetting

Det ble et godt år og det ble satt ut ca 350 000 yngel som ble fordelt på hele elva. Stamfisken fra i fjor var av fineste kvalitet og det var nesten ikke sopp på fiskene. Dette la grunnlaget for en stor yngelproduksjon i klekkeriet vinteren 1999/2000.

Stamfisket i år vil ikke bli husket som et spesielt godt år. Fisket var svært variabelt og det var vanskelig å få full kvote. I tillegg var det et år med mye sopp på fisken både i elva og i klekkeriet. Konsekvensen av dette ble at det var lite fisk igjen til den vanlige strykningen. Her gjorde Omund en kjempejobb med å behandle og stryke fisk gjennom hele denne tiden.

Regnbueørret

Det ble også i denne sesongen fisket mye regnbueørret. Dette gjelder spesielt i de nedre sonene, men også helt opp til Lonavatnet. Ovenfor Lonavatnet kjenner vi bare til en regnbueørret som ble tatt i Vaglehølen.

Etter fjorårets sesong, ble det gitt et oppdrag av fylkesmannens miljøvernavdeling om å fiske opp regnbueørret som kom inn i elva i fjor. Hensikten var å kartlegge omfanget av regnbueørret samt å fjerne mest mulig oppdrettsfisk fra elva. Fisket avslørte en urovekkende høy bestand regnbueørret. Regnbueørreten kan representere en fare for villfiskbestanden mht. sykdom, revirhevding samt predasjon. Det ble fisket i perioden november 99 til mai 2000. Vårt løyve gjaldt i utgangspunktet strekningen Grudavatnet - Lonavatnet, men ble senere utvidet til å gjelde hele elva opp til Foss - Eikeland. Fangstene ble ført opp med dato, vekt og fangststed. Stikkprøver ble utført mht. mageinnhold. Kort oppsummert ble resultatet av kontrollfiske:

Total fangst: ca 600 kg

Vekt: 0,5 - 4,5 kg p.r stk.

Gjennomsnittsvekt: ca 1,7 kg

Ingen regnbueørret ble tatt ovenfor Lonavatnet.

Frafjord

Klekkeridriften i Frafjord har nok et år gått etter planen. Selv om beholdningen av rogn fra både laks og sjøørret var noe mindre en ønsket, ble alle kontrollturer utført etter oppsatt vaktliste. Det sterke soppangrepet på gytefisken i 1999 resulterte i at vi startet året med ca. 50.000 rogn av laks og ca. 15.000 rogn av sjøørret. Yngelen av sjøørret ble satt ut i elven i mai og laksen i forbindelse med åpningen av fisket, omtrent en måned senere.

Under det årlige møtet med Elveeierlaget ble det diskutert hvordan de forskjellige tiltak langs elven og klekkeriet har fungert. Spesielt er det gledelig at vi har fått bekreftelse på hvor godt rørgjennomføringen for å opprettholde vannføring til ”Kvitlå” har fungert. Vanntilførselen har vært sikret selv i de tørreste periodene. Det har vist seg viktig å sjekke rørutløpet, og renske opp for grus og mindre steiner, som samler seg opp på utløpsiden av røret. En av de tingene som gjenstår er å finne ut, er om vannføringen vil skape problemer for grunneier, som må forflytte dyr over bekken.

Veien til klekkeriet har gjort arbeid tilknyttet dette adskillig lettere, enten det er vaktrunde på klekkeriet vinterstid, utsetting av yngel eller transport av stamfisk. Dette er primært en vei for grunneierne, noe som vi som fiskere må forstå, og ikke bruke denne veien i fiskesesongen. Biler på denne veien, eller parkert ved siden av veien er et stort hinder for eierne, likeledes er denne trafikken et uro moment for dyr som beiter i området. Det er utelukkende de oppmerkede parkeringsområdene som kan brukes, enten det gjelder det omtalte området eller andre stikkveier ned mot elven.

Fangsten i elven har økt også i år, tett oppunder 1,5 tonn. Omtrent 250 kg av totalfangsten er sjøørret. Dette gjenspeiler de gode resultatene elven har vist over flere år, med en noe større økning i år en forventet. Hovedårsaken til økningen i år skyldes at fiskekortene har vært bedre utnyttet, og at sesongen ikke hadde de lange tørkeperiodene vi har sett de to foregående år. Andelen av sjøørret har sunket noe i år i forhold til fjoråret, uten at dette virker urovekkende når en ser på antall kilo, som er stort sett den samme som året før. Ukene 32 og 33 var fisket best.

Fiske for å skaffe stamfisk til klekkeriet startet som planlagt like etter fiskesesongen var slutt. For andre året på rad fikk vi et kraftig soppangrep på fisken. Selv om vi var bedre forberedt enn i fjor, ble fisken også i år hardt angrepet, noe som resulterte i at vi sitter igjen med mindre rogn en det vi hadde håpet på i klekkeriet. Vi har i år omtrent 54.000 rogn av laks og 5.500 rogn av sjøørret. Det har i år blitt observert mye fisk med sopp i elven nå etter fiskesesongen. Det er en kjent sak fra andre lakseførende elver at soppangrep på fisken alltid har eksistert, men hvor sterkt fisken blir angrepet varierer fra år til år. La oss håpe vi med dette året har sett toppen for denne syklus perioden i våre nærområder.

En del nye behandlingsmetoder av fisk fanget for bruk i forbindelse med klekkeriet blir vurdert, og nye retningslinjer med konkrete forbedringstiltak vil bli utarbeidet før neste sesong.

Det vil bli nye regler for kjøp av kort i Frafjordelva fra kommende fiskesesong. Hovedhensikten med forandringen vil være å gjøre reglene klarere og dermed lettere å utøve.

En annen viktig hensikt er å forhindre stort oppkjøp av kort av grupper eller enkeltpersoner, noe som har vært fult mulig slik reglene er i dag. De nye reglene vil bli tatt med i fiskebrosjyren for kommende sesong.

Ulla

Ulla har også hatt fremgang mht. fangstmengde.

Vi var inne på befaring sammen med Statkraft for å se på tersklene i elva. Det ble da notert hva som skal gjøres siden noen av tersklene har rast noe sammen. Vi håper dette blir i orden til neste sesong. Som tidligere år ble det også i år flyttet noe laks høyere opp i Ulladalen etter sesongslutt.

Hålandselva

Fremgang i fangst også i denne elva.

Også i denne elva ble det flyttet noe laks høyere opp i dalen etter sesongslutt.

Foreningen skaffet for et par år siden midler til å utbedre laksetrappen i øvre foss. Med hjelp av disse midlene fikk vi i år til et samarbeid med grunneierne i elva slik at denne ble utbedret. Per Håland med hjelpere i Erfjord arbeidet for disse midlene og gjorde en flott jobb. Vi håper nå at laksen får det noe lettere når den vil videre innover dalen.

Lyseelva

Også her var det fremgang i fangstmengde.

Gledelig er det også at salg av fiskekort tok seg svært mye opp i år.