Av Jon Håland

Tilbakeblikk på sesongen i Frafjord - Årdal – Figgjo – Ulla – Håland – Lyseelva.

Frafjord.
Fra nesten ingenting vann, til nesten for mye vann. En av de fineste somrene på lang tid er lagt bak oss. For en laksefisker er det nesten det samme som lite fiske, og lite fisk på kroken. Frafjord var intet unntak bortsett fra da det kom bra med vann i slutten av juni og i begynnelsen av juli. Etter dette var det stort sett tørt og varmt helt frem til slutten av august. Aldri har vi sett så lite vann renne i Frafordelva. Det var nesten ikke vann til å bade en gang. De få fiskene som var i elva ble vist nesten kokt.
Men likevel kan kosen ved å fiske på liten elv være spennende og fascinerende nok, og i tillegg er det da mindre fiskere langs elva. Opplevelsene mot slutten av august før vannet kom, og etter vannet hadde steget til faretruende høyder er ikke hverdagskost for fiskere. I de varme dagene før det begynte å regne var det et vakkert skue å se all laksen som vandret ut og inn mellom elven og sjø ved hver flo. Det nye i år var at laksen hadde funnet på noe ”nytt”. Isteden for å svømme ut og inn var det store flak av laks som sto helt i ro rekke på rekke, akkurat som oppstilt som mange ”militærkolonner”,. I tillegg var det fult av laks oppfor broen, og under broen som bare sto og latet seg. Mange svømte bare dovent rundt. Antagelig var de så slakke av det varme vannet at de ikke orket så mye. Ved hver flo sjø, ble det en del mer aktivitet blant fisken, blant annet kom det store stimer som svømte hvileløst opp og ned i brakkvannssonen. Det var et flott syn og se all laksen på så nært hold. Fristene var det også å fiske, i håp om
at noen var såpass spreke at de gadd å svømme etter kroken. Fristelsene etter å få laks på kroken ble for ganske mange ”alt” for stor. Det ble fisket veldig mye med sluk nedenfor broen. Resultatet av dette fiske ble at mye, og så å si alle laksene nedfor broen som kom på land ikke hadde bitt på kroken. Alle som fisker laks vet at en da skal slippe laksen uti igjen. Dessverre var det nok mange som ikke gjorde det i de dagene. Undertegnede vet dette bl. annet fordi det ble innrømmet fra flere hold at de hadde tatt
fisk som var ”rykket” Å stå og hive og hive med sluk i et akvariet med laks er ikke noe sportsfiske. Det gir også et feil signal til publikum som eventuelt står og ser på.
Resultatet av dette fisket viste seg ved at veldig mange av laksene som kom på land de siste dagene i sesongen hadde store og stygge sår etter dette slukfisket. Det var et trist syn. Her bør vi som fiskere komme sammen og lage regler som vil forebygge at slikt ikke skal skje igjen. Foreningen vil i samarbeid med grunneierne komme med tiltak for å unngå slike tilstander. En tanke er å ha forbud mot slukfiske nedfor hengebroen. Det er bare untaksvis at laksen biter på sluk uansett der nede. Fluestang, eller flue og dubb har ofte gitt resultater, og det er redskap som ikke skader fisken.

Søndagen begynte regnet, og det regnet i ett til tirsdag tror jeg. Fra ingenting vann på søndag, til mandag kveld da det nesten randt over teltplassen. Hadde ikke regnet ut på kvelden gått over til tette regnbyger hadde det nok ikke vært noen telt igjen på teltplassen neste morgen.
Å ligge i telt ved siden av en flomstor elv var som å ligge på en ”vulkan” Det brumlet og brakte fra steiner som vandret og det var nesten som de kom opp i senga en stund. Det ble ikke så mye søvn den natta. Morgen kom med fortsatt regn, og kanonflott elv. Etter en mager fiskesommer var det somå være i en annen verden. Dagene som fulgte kan bare beskrives som fantastisk kjekke, spekket med opplevelser fra morgen til kveld Oppløftene i år var at det var såpass mye mellomlaks på elva., men forholdsvis lite svidder Det er imidlertid all grunn til bekymring for den stadig nedadgående kurve når det gjelder sjøørreten i Frafjord. Det kan ikke bare være laksen som har fortrengt ørreten. Her har vi en utfordring. Det ser ut for at ørreten etter hvert trenger førstehjelptiltak Kartlegging av gyteplasser, og bruk av faglig kompetanse, med forslag til hva som bør gjøres bør iversettes snarest. Dette gjelder ikke bare i Frafjord, men i de aller fleste elvene. Generelt er det veldig lite sjøørret som er innmelt dette året fra de elvene foreninger har fangstrapportering på.

En gledelig ting denne sommeren var at not fiske om natten med lys utenfor elve munningen i Frafjord ble delvis stoppet. Det ble også stoppet utfor Dirdalselva og Espedalselva. Bak denne beslutningen fra fylkesmannen lå det mye skriftlig arbeid og stor påvirkning fra personer innen fylkeslaget og fra personer innen SRJF. Også fra grunneiernes side var det stort engasjement. En stor takk til alle disse. Det har vist seg igjen, at det er viktig med saklighet og gode faglige begrunnelser og ikke minst utholdenhet for å nå frem i slike prosesser. Et godt samarbeid mellom organisasjoner og grunneiere i slike saker er også veldig verdifulle. En ting kunne vi se med egne øyne at det er lenge siden det har vært så mye laks mot slutten av august ute i sjøen. Hva årsakene kan være kan det være mange forklaringer på. Men det hadde nok sin virkning at not fisket ikke var i aktivitet denne sommeren.

Nå kan vi etter hvert begynne å glede oss til en ny og forhåpentligvis spennende fiskesommer.

Årdal:
Det ble også i vår trekning av kort i Årdal. Mange fremmøtte, men likevel mindre enn året før. Alle fikk sine fiskekort, om ikke akkurat alle fikk de dagene de ønsket. Opplegget med trekning av fiskekort blir i hovedsak godt mottatt av fiskerne. Spenningen var stor foran denne sesongen. Ville det bli bedre fiske enn året før? Det skulle
forresten ikke så mye til, for 2005 sesongen var det lite fisk, så det kunne bare bli bedre. Dette slo også til. Det har vært jevnt bra med fisk i Årdal i 2006, men dessverre veldig lite vann. Likevel ble det tatt en del fin laks allerede fra åpningen i mai.Årdalselva er en flott elv, og vi håper at vi også til neste sesong i 2007 kan få leie Bøen og
tilby det til våre medlemmer.

Figgjo.
Gress –lite vann- slått- fangst- planer om gapahuk. Minkene, fangstresultat, driftsplan. Figgjo hadde et av sine svakeste år vedr. fangst av både laks og ørret. Det skyldes nok ikke bare at det var lite vann. For når vannet kom i slutten av august, var det lite fisk å se og liteå få. Bekymringene for at det blir mindre og mindre fisk i Figgjo ser ut til å slå til når vi ser på denne sesongen under ett. Totalfangsten er vel halvparten av et normalt år, også de nedre soner fikk merke dette. Det var store variasjoner i hvor det ble tatt fisk Sone 2-3 og 4 hadde i perioder ganske godt fiske, mens resten av elva var lite og ingenting å få. De fleste klaget over lite fisk hele sesongen.

Nok en gang ble det en perfekt slåing av gress fra Grudavannet og ned til sjøen.. Det var så vidt det hold med nok vann under båten dette året. En sporty og god innsats av de gode båtførerne Jan og Steinar gjorde det mulig å slå på så lite vann. Dessverre kunne ikke den tredje trofaste skipper Omund kjøre båt i år på grunn av vonde bein. I tillegg var det god dugnadsinnsats fra båtmannskap og lensegjengen,, pluss alle som var uti elva med vadere på de grunne partiene. Det var mindre gress i elva i år enn det har vært på lenge. Slåtten gikk derfor mye raskere i år enn tidligere år. Etter 2 slåtten måtte båten bli liggende i de nedre deler av elva, for å vente på høyere vann. Noen av årsakene til mindre gress, kan være at det nå slåes to ganger i året, og at det lange gresset ikke får tid til å vokse seg langt. Det får da heller ikke tid å frø seg så mye som før. En annen faktor kan være de store flommene siste høst og vinter. De hadde renset elva ganske godt mange plasser. I tillegg hadde flommene gravd godt enkelte steder langs elva. Det var nok et år en fornøyelse å fiske i en elv fri for gress. I en ellers dårlig sesong generelt i Figgjo er fangsten på ca. 460 kg i sone 4 veldig bra.

Det er sikkert noen som har hørt det før, men det står alltid fisk i de nedre sonene, det er derfor alltid gode muligheter for å få bøy på stangen fra 1. fiskedag av. Naturen på Jæren er også en opplevelse i seg selv.

Foreningen har vært i dialog med grunneier Rein Bore og har fått tillatelse til å sette opp en gapahuk i sone 4. En stor takk til ham for at vi får lov til dette. Plassen som er sett ut, er iøvre enden av skogen. Saken har vært behandlet på styremøte i foreningen og det er bevilget en sum oppad til kr. 5000,-.til materiell.

Det har vært kontakt mellom en del fiskere på sone 4 for å diskutere dette og planene er i god gang. Det vi trenger er en gruppe som kan gjøre innkjøp og stå som arbeidsledere. Så er det bare for fiskerne i sone 4, også andre som har lyst, å melde sin interesse for å være med i dugnadsgjengen. Oppsett blir antagelig en gang ut på våren.
For de som vil melde sin interesse kan kontakte Jon Haaland på tlf 952 29 800.

Det kan være at vi som fiskere må betale noe i tillegg, men dette kommer vi tilbake til. Det blir ikke mer enn høyden et par hundrelapper på hver.

Foss Eikeland:
En sommer med lite vann gir ikke mye aktivitet på Foss Eikeland, bortsett fra mye bading. Når vannet etter hvert begynte å komme i september var det dessverre både lite fisk og også lite fiskere. Det hadde riktignok meldinger på at det har gått opp en del, men ikke i de mengder som vi tidligere har vært vant til. De forsvant i hvert fall fort forbi fossen. Mindre og mindre fisk generelt fra år til år. Dette er det flere og flere fiskere med lang fartstid i Figgjo som mener.

Vagle og Bråstein:
Lite tilbakemeldinger herfra. Det er lite fiskere på disse plassene, og foreningen skal etter hvert se om en skal gjøre noen endringer, bl.a. vedr kortsalg m.m. på dissestrekkene.

Noen utfordringer i Figgjo.
Etter hvert ser det ut for at vi har noenlunde kontroll på gresset fra Grudavannet og ned til sjøen. Det har blitt merkbart mindre de siste 2 årene. Dette er meget gledelig etter alle disse årene med slått.

Det er nå nedsatt et utvalg som skal lage en driftsplan for Figgjoelva. Et stadig tilbakevennende tema er kilenota som står utenfor Sele. Denne nota tar opp til 3 tonn laks hvert år av den tidlige laksen

I mange år med nedgang i Figgjoelva og senere og senere oppgang utover høsten ville det vært en stor miljømessig gevinst hvis dette kilenotfisket opphørte.
I det minste bør det settes nye regler for hvor lenge nota skal stå i sjøen. Slik det er i dag står den og fisker i sjøen, før fiskesesongen i elva er åpen 15 juni. Det er lite forståelse hos de fleste for dette fisket. Andre plasser i landet er nota ute fra 8 juli til et stykke ut i august. Dette ville vært noe bedre hvis dette også kunne bli en regel laksenota på Sele. Men for å bevare de få restene av den tidlige laksestammen i Figgjo, vil det eneste riktige være å sette nota på land for godt.

En måte å hjelpe til for å få gjennomført et slikt tiltak, er å utfordre alle fiskere som fisker i Figgjo, og også ev. andre elver i fylket til å betale en sum hvert år som skal være med å dekke den summen det koster for å holde kilenota på land. For mange er det kjent at dette er noe de gjør i Trøndelag med stor suksess.

Foreningen har kjøpt inn noen minkfeller. Disse skal i samarbeid med grunneierne langs Figgjoelva settes ut på ulike steder for å fange så mye mink som mulig. Det har vært en stor økning på mink langs elva de siste årene og den tar utrolig mye fis, både store og små. Hvis det er noen som har lyst å være med på dette, er det bar å kontakt tillitsvalgte i foreningen.

Prøveprosjekt vedr. kultiveringstiltak i Figgjoelva, .våren 2006.
Bakgrunnen til dette er at det i mange år har vært tilgroing og etter hvert hardere og hardere bunnforhold i elva. Dette gjør at det blir færre og færre gyteplasser. Foreningen har i samarbeid med grunneier, og elveigerlaget sendt søknad til NVE og fylkesmannen for å få tillatelse til å grave opp et område i elva, slik at det blir bedre som gyteplass. Dette er et prøveprosjekt med å fjerne bunn vegitasjon slik at laksen letter får tilgang til gyteplasser og lettere kan grave gytegropper. og så har vi har lagt ut noen steiner for å få flere standplasser. Dette etter anbefalinger fra Fylkesmannen Dette har vært gjort på en liten strekning på Øksnevad strekket, mellom Heleberg hølen og Ospehølen. Det er også sett på ett nytt område ved Heleberg hølen som også behøver en opprenskning av bunnen. Dette er planer for våren 2007.

Alle involverte instanser, minus NVE var i mai på befaring på strekket der det skulle graves. Alle var positive til at dette kunne gjennomføres. NVE. var også positive, men påpekte at det skulle gjøres med varsomhet, ikke graves i kantene og maks løfte masse i en dybde av ca 40 cm. De skriver videre i sitt brev, sitat: at det foreslåtte forsøket kan ha en positiv effekt på lakseproduksjonen i vassdraget, og derved bedre forholdene for en av flere viktige almene interesser, sitat slutt.

En kald dag i slutten av mai var Thomas og undertegnede i gang med gravingen. Gravemaskinen sto klar ned ved elva, så det var bare å sette i gang. Hele arbeidet var gjort i løpet av halve dagen. Det var fin masse å grave i slik at det kom fram mye steiner av ulike størrelser. Skal en ønske kunne det vært lagt ut et par billass med gytegrus i tillegg til den grusen som vi fikk frem. Vi får se hvordan det arbeider etter et år med ulike vannstander, og ev. finpusse mer etter som det har laget seg til i elva. Det har ikke vært mulig å sjekke even tuelle gytegroper denne høsten p.g.a for mye vann. Kostnader for hele jobben var 0,- kr. Skolen holdt gravemaskin og drivstoff, og Thomas og jeg trengte bare kaffe og skiver for å få dette til.

Kjekt var det å få til et slikt prosjekt på kort tid.

Vi rette en stor takk til Øksnevad VGS. for lån av skolens gravemaskin. Også til Elveeigerlaget, NVE. og Fylkes mannen for et godt samarbeid. Og en stor takk til Jon og
Thomas som har stått for dugnaden med gravingen og alt papir arbeidet.

Dette er også i forbindelse med at det er satt i gang tiltak vedr driftsplan for hele Figgjoelva.

Ulla:
En under middels sesong vedr. fangst. Lite vann over lengre tider får ta noe av skylden for de dårlige fangstene. Sjøørreten var nesten ikke å se i Ulla i 2006 sesongen. Dette er meget bekymringsfullt.

I april var det befaring vedr. tersklene i Ulla: Representant fra Statkraft, NVE. Fylkesmannen, og foreningen var på plass. Det er mange terskler som er helt ødelagt og trenger omfattende reparasjoner.

Statkraft skulle innhente faglige råd i løpet av tiden til neste sommer på hvordan de nye tersklene skulle bygges. Etter anbefaling fra Fylkesmannen er den beste tiden for å grave i elva, i midten av juni til ut midten av juli mnd. Da vil graving gjøre minst skade på fisken i elva.

Mest sannsynlig blir det reparasjon av tersklene sommeren 2007. Dette vil bli fulgt opp fra de involverte parter.

Etter de siste opplysningene vedr kortsalg i Ulla sesongen 2007 kommer foreningen til å disponere 2 av de 3 fiskekortene til Jon Østerhus, for salg til medlemmene. I tillegg kommer kortprisen antagelig til å stige litt. Dette kommer vi tilbake til i fiskebrosjyren til våren.

Håland:
Fangst under midles for 2006 sesongen. Også her lite eller ingen sjøørret. Etter vinterens store flommer hadde elva tettet igjen laksetrappene, og lagt fra seg store
steiner i den øverste fossen. Dette resulterte i at fisken ikke kunne forsere verken fossen eller laksetrappene. Befaring fra Fylkesmannen og NVE, sammen med grunneier og representanter fra foreningen ble gjort i april. Etter dette ble det om penger til tiltaket fra det kommunale laksefond i Suldal kommune og fra Fylkesmannen i Rogaland.
En forsøkte å få en entreprenør der inne til å gjøre jobben, men på grunn av stort arbeidspress i regionen var ikke det mulig å få til. Vi sto da igjen sammen med grunneieren Per Håland og foreningen for at jobben skulle bli gjort. Alle formaliteter med søknader og godkjenninger var da i orden.

Hvis vi ville ha fiske i elva i 2006 måtte jobben gjøres. Med en gang det var passelig liten vannføring.

Vi var så heldige at elever og foreldre fra skolen i Erfjord tok på seg jobben med å rense laksetrappene for stein. En fantastisk sporty innsats fra disse elevene og foreldre gjorde at tonnevis med stein kom ut av laksetrappene. En stor takk til dem. Representanter fra foreningen Svein Øverland og Øyvind Berger var sammen med undertegnede
og Per Håland, pluss den sterke mann Ole Anfinn Vadla og gjorde resten av jobben. Det ble boret i fjell, og store steiner, og gravd med maskin for å lede vannet inn i laksetrappene igjen.

En kveld i begynnelsen av juli ringte grunneier og sa at nå renner vannet igjen i laksetrappene. Og meldingen lød også på at det var laks som vandret i laksetrappen bare en liten stund etter at vannet begynte å renne igjen. Godt jobba.

Et flott og sporty samarbeid mellom lokalbefolkningen ungdom og foreldre, grunneiere og representanter fra foreningen gjorde det mulig for laksen å vandre videre denne sommeren. Uten denne innsatsen hadde det ikke blitt noe fiske i elva i 2006. En STOR takk til oss alle som var med på å gjennomføre denne store jobben.

Innlandsfiske.
Det har vært nok et år med liten aktivitet fra innlandsfiskekomiteen. Salg av fiskekort er det fremdeles i Stokkavannet og Mosvannet Salget foregår hos Intersport Stavanger og fra Mosvangen camping. Det er imidlertid liten oversikt hvor mye fangs, og hvor stor fisken er blitt i disse vannene. Dette er en utfordring for de som kan tenke seg å gjøre en jobb i innlandsfiskekomiteen. Det er målinger i Møllebekken for å se på yngeltettheten der etter prosjektet for noen år siden. Dette blir fulgt opp fra foreningen i samarbeid med kommunen.

Pokaler.
Den heldige vinner av største laks sesongen 2006 er den tålmodige og heldige teltbaronen Terje Vaage. Han klarte å lure en laks på hele 13,5 kg på land i Frafjord. Gratulerer så mye.

Den andre heldige pokalvinneren er Arne Myhre med en flott sjøørret på 3.3 kg. tatt i Frafjord, gratulerer.

Til slutt vil de i elvefiskekomiteen takke alle som har vært med på dugnadsarbeider i året som er gått. Det er alltid mange utfordringer og mye jobbing som skal til for å holde alle aktiviteten i ånde til beste for alle medlemmene.

Vi har i hele vinterhalvåret torsdagene fra kl. 19.00 i klekkeriet v/Langavann som et møtested. Her kan alle som har lyst komme og se på klekkeridriften, og slå av en fiskeprat. Vi håper at kommende fiskesesong vil gi oss mange hyggelige og spennende fiskeopplevelser, og at vi også pleier det sosiale samholdet på turene.

Husk at alle de som ønsker er velkomne på klekkeriet ved Langvatn torsdagskveldene fra kl. 19.00.Mye fiskeprat m.m. og noe aktiviteter, gjør at ventetiden mot våren og sommeren blir noe kortere. Hvis det er noe dere lurer på er det bare å kontakte våre tillitsvalgte.

Helt til slutt et lite tankekors. Hvordan behandler man en fisk når vi endelig har fått den opp på elvebredden!! De aller fleste bløgger fisken og henger den opp etter halen i nærmeste tre eller lignende. Grunnen til at dette nevnes her, er at undertegnede har sett alt for mange fiskere som slurver med dette. Fisken blir bare liggende langs elvebredden opp til lengre tid. Dette gjør jo at fisken kan bli mindre god som matfisk. Slike flotte fisker ”fortjener” vel å bli behandlet med varsomhet. Det er heller ikke lurt å fryse fisken direkte i store plastposer. Det kan gi bismak blir det sagt fra spesialisthold. Å pakke dem inn i folie først, skal være den beste måten å oppbevare den i fryseren.