Medlemmer Fuglehundkomite:

Oddbjørn Voll ( Leder )
Arne Abel Lunde
Arild Skeivik

Hoved aktiviteten for fuglehundkomiteen har i år vert skogsfugelprøven,som også i år ble en stor suksess. Det møtte 32 hunder til start, hvor av disse ble 14 hunder premiert. Premie prosenten taler for seg, vi hadde fint vær og det var mye fugl.

Det har også i år blitt arrangert dressur hund-sau og vi ser at tendensen holder seg,det er først og fremst jakthund folket som dresserer hundene sine. Dette er noe som vi i komiteen vil og må prøve å gjøre noe med. Jeg vil i denne forbindelse fortelle om en selvopplevd hendelse med hund-sau.

Jeg har for tiden to engelsk settere, en tispe på 4 år og en valp etter henne som nå er 7 mnd.
Tispa er selvfølgelig sauerein det er verre med hannhunden på 7 mnd. Det er 1 juledag , været er nydelig og jeg legger i vei på en av mine daglige lufte turer. Terrenget jeg går i har jeg benyttet i mange år, det er et stort fjell liknende terreng som eies av kommunen, her har det aldri vert sau, sommer eller vinter. Bikkjene slippes, de legger seg ut i søk og de er til tider ute av syne noe som er helt normalt for fuglehunder. Etter noen minutter ser jeg Buffy jobbe nydelig på vinden, et flott syn,en lar seg lett rive med og tankene går fort i retning av en stand her og en stand der det er kanskje akkurat i dag valpen skal få sin første stand. Valpen ja hvor er han blitt av, han pleier da ikke vere langt unna. Etter noen lange minutter ser jeg han oppe på et høydedrag, det er tydelig han jobber på spor. Jeg er overbevist om at han har rotet seg borti en hare, jeg legger i vei det er på tide å fortelle ungdommen at han er en fuglehund, ikke en dunker. Nå er det ca.20 meter mellom meg og hunden og jeg hører saue bjeller ca.50 meter ovenfor hunden står det 15 sauer, det går kaldt ned over ryggen på meg jeg løper det jeg er god for, og det samme gjør Ferdinand.

Til min fordel hadde jeg på forhånd begynt sånn smått å trene dressur på valpen. Og idet jeg brøler på plass brå snur Ferdinand og kommer korteste vei til far, glad og fornøyd. Bikkjene blir koblet jeg setter meg ned på nærmeste stein og tar meg noe som jeg mente da, en velfortjent røyk.

Nå endte denne historien godt til slutt, det viste seg at sauen hadde funnet noen huller i gjerdet og kommet seg inn i terrenget på den måten. Sauen ble returnert til sine egentlige beitemarker og gjerdet reparert. Men hva om Ferdinand hadde vert eldre og fortsatt ikke sauerein?
Til daglig ferdes det folk med bikkjer i dette friområdet, de fleste bikkjer er ikke sauereine
Oppfordringen fra oss i fuglehundkomiteen er å ta kontakt med klubben for dressur hund-sau uansett hunderase ikke gå i samme fella som mange før, "aldri i livet om min hund jager sau" eller "jeg lufter hunden bare der det ikke er sau".

Det en kanskje bør tenke på er at om din hund skulle komme til å jage sau om så bare for lek eller nysgjerrighet, ja da har du lagt gullegget. Det ender som regel med avliving på stedet.
Kontakt person for dressur hund-sau i klubben:
Jim Lomeland Tlf. 51 61 01 86

Til slutt vil jeg komme med en oppfordring til fuglehund folket i klubben. Bruk sommeren til å trene apport, når standen er et faktum og skuddet sitter som det skal og fuglehunden av edleste jaktblod avslutter det hele med en perfekt apport, ja da er livet godt i fjell og skog.