Dette fikk en jeger i Hjelmeland erfare da han var uheldig med et skudd på rådyr i november -96. Jeg var hjemme da telefonen ringte den 21/11-96.

Det var en jeger i nabolaget som hadde hatt uflaks og skutt på et rådyr som snublende stakk til skogs. Jegerne undersøkte skuddplassen og fant blod på snøen. Han fulgte etter sporet en times tid uten å se noe til dyret før han bestemte seg for å tilkalle ettersøkshund. Han ringte til undertegnede, som har Beaglen Evjedalens Niklas, en godkjent ettersøkshund.

Jeg ankom skuddplassen kl. 14.30, dyret var påskutt kl. 1100. Det fantes verken hår eller kjøttrester, men litt blod samt kulenedslaget. Vi ble enige om å sette hunden på der hvor jegeren avsluttet sitt søk.

Hunden tar ivrig opp sporet og vi sporer i ca. en time, over og rundt en stor ås, før vi nærmer oss et plantefelt. Det er litt blod i sporet, ca. et par dråper pr. 50 meter. Jegeren poster ved ei myr til høyre for plantefeltet mens jeg følger hunden krypende på alle fire. Plutselig svinger sporet 180 grader og dyret springer opp fra sårleie mellom jegeren og meg uten at vi ser det. Ettersom det begynner å mørkne litt bestemmer vi oss for å slippe hunden løs og prøve å poste for å avlive dyret. Jegeren går til toppen av åsen mens jeg blir stående der hvor sporene krysser hverandre. Jeg slipper hunden løs og den raser avgårde i rådyrsporene. Jeg hører noen bjeff og forstår at hunden har kontakt med dyret. Merkelig nok hører vi ikke noe til losen og jeg forstår ingen ting da hunden kommer inn igjen etter 30 minutter, noe den aldri pleier å gjøre på rådyr etter så kort tid. Jeg roper på jegeren for å diskutere hva vi skal gjøre ettersom det begynner å mørkne enda mer.

Da sporet hadde retning av hovedveien blir vi enige om at jeg sporer videre med hunden mens jegeren går tilbake til bilen for senere å hente meg på veien. Jeg setter lina på hunden og fortsetter på sporet. Jeg finner litt blod igjen, men mengden blir mindre og mindre. Etter en halv time kommer jeg ned til ei elv som går mellom to vann. Det ligger noen store flate snødekte steiner et stykke ut i elva og disse er fulle av spor etter rådyr og hund samt litt blod. Da forstår jeg hvorfor hunden kom tilbake så hurtig og tenker at dyret har svømt over elva. Mens jeg leter etter en plass for å krysse elva ser jeg plutselig at rådyret ligger og trykker mellom noen einer ute i elva, kun hodet og litt av ryggen stikker opp av vannet. Jeg hiver kom bien opp og skyter dyret i hodet. Da dyret går i lufta havner både jeg og hunden ut i elva for å holde dette unna strømmen. Etter et par kalde minutter får jeg dratt dyret med hunden fast hengende etter dyret på land.Det viste seg at den ene foten var skutt av ved kneet. Det var en herlig følelse å kunne avlive dette dyret og spare det for mange lidelser. Herlig var det også at vi lykkes, Niklas og jeg, for dette var vårt første ettersøk. Dette viser igjen hvor viktig det er at et påskutt dyr får ro et par timer før en prøver å spore det. I dette tilfelle hadde dyret to, sårleier, et etter 50 meter og et etter ca. I km.

Jegeren ble meget glad for resultatet, 17 kilo kjøtt, og ikke minst for å slippe en dårlige samvittigheten overfor dyret. Og best av alt, det følger ingen kostnader med å ringe etter ettersøkshund da de fleste foreningene i distriktet har dette som et gratis tilbud til medlemmene, uansett hvor i fylket de jakter.