Av Alf Aarak

Interessen for jegerprøvekursene våre var i 1999 omtrent lik året før. 174 personer deltok på jegerprøvekursene mot 182 året før. Det ble arrangert 14 praktisk obligatoriske jegerprøvekurs, 2 kurs i Sandnes med tilsammen 33 deltakere, 1 på Rennesøy med 9 deltakere og 11 kurs i Stavanger med tilsammen 132 deltakere. Ett av kursene var for ansatte i firmaet Multi-Fluid på Forus og ett av kursene var kun for kvinner. 12 jenter deltok på kvinnekurset, men det deltok også kvinner på de ordinære kursene. Tilsammen var 28 av kandidatene kvinner, dvs. 16 % av alle kandidatene. Fortsetter dette kommer andelen kvinnelige jegere til å stige.

Som instruktører har følgende medlemmer fungert: Arild Pollestad, Egil Jørgensen, Egil Danielsen, Gunnar Johan Eljarvik, Gunnar Helliesen, Eyolf Assersen og Ove Harald Bø. Stian Bjørnvik som har flyttet hit fra Trøndelag, tok seg av ett kurs. Vi er glade for å ha fått en ny jegerprøveinstruktør. Instruktører har foreningen bruk for.

SRJF har fortsatt ansvaret for den praktiske avviklingen av jegerprøveeksamen i Stavanger. Jegerprøveinstruktørene har fungert som eksamensvakter. Eksamen ble holdt 22/4, 27/5, 12/8 og 2/9. 200 kandidater gikk opp til eksamen, 97 bestod og 103 bestod ikke. Det gir en strykprosent på 51,5. Dette er trolig likevel bedre enn landsgjennomsnittet. Tidligere år har strykprosenten vært mellom 10 og 20.

Årsaken til den høye strykprosenten er ikke at kandidatene har blitt dårligere eller at instruktørene har blitt dårligere til å undervise. Årsaken er at Direktoratet for naturforvaltning har kommet med nye eksamensoppgaver, hvor vanskelighetsgraden er vesentlig høyere enn tidligere. Direktoratet innrømmer ikke at oppgavene er for vanskelige, men sier at kandidatene forbereder seg for dårlig til eksamen. DN har nå fått et påskudd for å revidere hele jegerprøven. Trolig blir det obligatoriske jegerprøvekurset f.o.m. 2001 utvidet fra 16 timer til 30 timer, og det vil bli undervisning i hele pensumet til eksamen. I dag blir bare en del av pensumet gjennomgått på det obligatoriske kurset. Resten av pensumet må kandidatene tilegne seg ved selvstudium.

Dersom kurset blir utvidet, må instruktørene våre undervise omtrent dobbelt så mange timer for å få igjennom samme antall kandidater. Det kan nok for enkelte av dem bli en større belastning enn ønskelig. Instruktørjobben er å betrakte som dugnadsarbeid for foreningen, selv om det blir gitt en liten godtgjøring. Det er viktig å ikke overbelaste instruktørene slik at de går trøtte og leie. For å unngå dette, er det nødvendig å få utdannet flere instruktører.

SRJF er den største jeger- og fiskerforeningen i landet, og blant medlemmene finnes det helt sikkert mange personer som kan gjøre en utmerket jobb som instruktør. Problemet er å finne dem. Ingen melder seg selv frivillig. Studielederen kjenner heller ikke alle medlemmene. Han tar derfor gjerne imot forslag på medlemmer som han kan spørre om å bli instruktører. Kravet for å bli instruktør er bred erfaring fra småvilt- og storviltjakt, samt evne til å undervise. Videre må vedkommende være villig til å ta nødvendige kurs.

I løpet av 1999 har det vært et par spørsmål om slaktekurs og ladekurs, men interessen har ikke vært så stor at det har blitt satt igang kurs. Skal en starte et kurs må det være minst 5 deltakere. Jegerprøvekurset er derfor det eneste kurstilbudet som studielederen har hatt ansvaret for. Men Fluefiskekomiteen har som vanlig arrangert kurs i fluekasting, og Ungdomsgruppa har arrangert kurs for sine medlemmer.