Det var 9 jenter med denne helga, alle fra sørfylket. Flere var med på sitt første arrangement i fylkeslaget.
Vi møttes fredag ettermiddag i Egersund, og reiste opp til huset vi leide like ved munningen av Tengselva. Ved synet av huset steg stemningen enda et hakk, for en godt vedlikeholdt og koselig gammelt hvitmalt "stue" ventet på oss. Innvendig var det høy standard med flere soverom og 2 bad. Og til tross for dårlige varsler skinte sola! Kan man ha det bedre?

De fleste hadde lyst til å lære å binde sjøfluer, og snart satt de ivrige rundt kjøkkenbordet i en sky av marabou-fjær i alle valører. For flere av deltakerne var dette første gang de bant fluer, og de satt helt oppslukt av arbeidet. De flotteste kreasjoner med glitter og julepynt tok form, og vi var etter hvert godt rustet til kommende søndag.

Etter hektisk fluebinding passet det godt med litt frisk luft, så vi reiste ned til fossen i Tengs for å se etter laks. Fra den store steinen ved Spinnerihølen kunne vi se ned i vannet der det sto noen flotte laks! Her traff også vi på Filip og Kåre fra fluefiskeklubben i Jæren JFL. De tok oss med ned til sjøen og viste oss hvor og hvordan de fisket etter sjøørreten på våren. Der kom vi i snakk med 3 tyske fiskere på jakt etter flyndre og ål. 19 stenger med bjeller på sto oppmarsjert langs stranda. Ikke akkurat det vi forbinder med sportsfiske!!

Lørdag måtte vi ganske tidlig opp for å reise til skytebanen. Her ble vi mottatt av Terje Havsø og Øyvind Bjørløw. De ga oss en kort innføring i haglebruk, og de instruerte på en rolig og avbalansert måte slik at ingen følte noe press. Unntaket var kanskje Øyvind selv, som ikke hadde brukt hagla si på lang tid. Men etter et par bommer var han inne i det igjen og pustet lettet ut. Turid var den første av jentene som prøvde seg. Hun plaffet ned de to første leirduene, og spredte en anelse prestasjonsangst hos resten av oss. Siri skjøt for første gang, og hun traff til stor glede for seg selv og oss andre. Selv hadde jeg gitt opp å bli hagleskytter, men jeg fikk nytt mot. Våpen med kort kolbe i tillegg til bevisst kontroll av øynene ga meg noen treffere. Det viste seg at jeg sikter med det øyet som ser best, mens det andre øyet dominerer og overtar automatisk når jeg skyter. Det skal ikke være lett!

Etter skyting byttet vi med gruppen som hadde fisket ørret i vannet like ved skytebanen. I 2-tida gikk lyden fra skytebanen over fra spredte plaff til jevne, raske serier, og vi skjønte at jentene var ferdige. Da vi kom opp til banen var det ganske riktig skyttere fra Egersund som hadde treningsøkt.

Vi tente opp grillen, og koste oss med pølser, koteletter og fersk ørret i sola. Gode og mette fortsatte vi fisket i vannet, samlet denne gang. Fisk fikk vi, vi drev nesten litt kultiveringshjelp der vi halte opp ganske mange av tusenbrødrene før vi ga oss. Små telemarkkongen og red butt fluer samt panter martin spinnere med oransje blad så ut til å ta mest fisk.

Vel hjemme igjen smakte det med kaffe og kaker, og det var på tide med litt teori. Uteskole passet best til været, så i fin kveldsol fikk jentene vite en del om sjøfiske. Sikkerhet, utstyr og agntyper ble berørt, likeså en del tips tilpasset ulike fiskeslag. Jentene fikk kopier av stoffet som ble gjennomgått, forhåpentligvis kommer det til nytte.

Da sola forsvant var det på tide å trekke inn, og vi fortsatte med en økt med knuter. Målet er å gjøre jentene selvhjulpne når det gjelder å skjøte snører, lage opphengsløkker og binde på kroker. Det gikk med noen meter snøre under praktiseringen, men etter noen forsøk satt det meste.

Tett program og mye frisk luft i løpet av dagen tok futten fra de fleste, og ingen orket sjøørretturen vi så smått avtalte kvelden før. 1 12-tida var det mørkt i de fleste soverommene, drømte de om sjøtur i kulingen som var meldt på radioen?

Søndagen opprant med det samme fine været, og vinden var slett ikke så sterk som vi fryktet. Før klokka 10 var vi på plass på brygga, og der lå de to båtene klare til å ta oss med. Skipperne var to blide karer, som ikke så ut til å ha noe imot å frakte jentegjengen ut til fiskefeltene. På grunn av vinden dro vi ikke helt ut på åpent hav, men det var fiskerike områder nærmere land også. I "vår" båt var vi tre fiskere, og det så en stund ut til at Yvonne skulle være alene om å hale inn. Men etter hvert jevnet det seg ut, og vi halte opp småsei i uante mengder. Stampen ble snart full, og vi måtte ta andre lagringsplasser i bruk. Skipperen spurte forsiktig om han tok arbeidet fra oss om han sløyet, noe vi var skjønt enige om at han ikke gjorde. Vi konset om det vi likte best,- å hale opp sprellende sei og en og annen hvitting.

Etter 4 timer på sjøen var vi rimelig forsynte, og de to båtene tøffet mot kaia. Måkene fikk kostforandring, for de medbrakte småørretene som var tenkt til agn ble kastet ut. De gikk ned på høykant. På kaia ble vi sittende lenge og filetere fisk. Øvelse gjør mester, det lignet mer og mer på fileter!

Vel hjemme i huset var det duket for siste felles måltid. Så ble huset ryddet, bilene pakket og avskjed tatt med deltakerne. Jentene var godt fornøyd med helga, og de uttrykte ønske om flere slike turer. Huset var koselig, og vi var passe mange til at vi kom godt i kontakt med hverandre. I tillegg var det enkelt å avvikle aktivitetene når vi ikke var flere.

Takk til Egersund JFF for godt samarbeid, og spesielt til Terje og Øyvind for god instruksjon på leirduebanen; takk til skipperne våre for en hyggelig dag med god losing til fiskerike steder, og til Fylkesmannens Fiskefond som ga oss økonomisk støtte til turen. Takk til Turid for god kaffemat, og kanskje ikke minst en takk til værgudene.

Kvinnekontakten i NJFF-Rogaland
Lise Dalen