5 jenter fra sørfylket var med denne gangen, 2 av dem var med på sitt første arrangement i fylkeslaget. Vi bodde i en koselig gammel hvitmalt "stue" på Tengs, og som i fjor var vi velsignet med fint vær i helga.

Etter innlosjering og en matbit reiste vi ut for å lete etter sjøørreten. Det tok ikke lang tid før Monica fra Jæren fant den, men siden den var under minstemålet, fikk den friheten tilbake. Monica ga seg ikke med dette, og etter en liten stund dro hun i land en pen fisk på over halvkiloen. Flere av oss fikk etter hvert på fisk, men det var bare den ene som var stor nok.

Vi prøvde flere fiskeplasser utover på Eigerøy, et idyllisk stykke av norsk natur. Det var bare småfisk og en sei som fattet interesse for slukene våre. Dessuten begynte fingrene å bli kalde og magene å rumle, så det var deilig å komme seg hjem til grytene!

Litt teori om fiske i saltvann, samt praktisk øvelse i å knytte gode knuter ble det tid til etter middag. Greie ting å kunne før lørdagens havtur.

Lørdag morgen var det flott vær. Før klokka 10 var vi på plass på brygga, og der lå båten klar til å ta oss med. Skipper Bjarne så ut til å trives med oss jentene, og han hadde ikke noe imot å frakte jentegjengen ut til fiskefeltene. Vi holdt oss innaskjærs, og selv om sola strålte, var det greit å ha ullgenser og vindtett jakke i beredskap! Ekkoloddet i båten avslørte snart at her var det fisk, og så var jentene i sving ved rekka. Kristin var ikke vant til fisking, og hun syntes ikke det var så morsomt å ta fisken av kroken. Et aldri så lite problem når du drar opp et snøre med 3-4 fisker på!! Bjarne måtte trå til, og snart var snøret uti igjen. Etter hvert ble dette så tungvint at Kristin overvant motviljen og begynte å ta fisken av selv, om enn med et og annet hyl når fisken sprellet for mye. Et nyinnkjøpt sett med fem rosa, små rekefluer viste seg å være uovertruffen som lokkemiddel, det ga stadig full pott.

Fisk var det nok av, det må være utrolige mengder småsei langs kysten vår! Vi fisket i nærmere 4 timer før vi ga oss, røde på nesa av sola og med såre fingerledd der snøret hadde skåret seg inn når det var på flere fisk på en gang. Vanter skal med neste gang!

Det er en ikke helt uvesentlig jobb å sløye et par hundre kilo sei, og en makrell. Litt av grovarbeidet ble unnagjort på turen inn, og et par av oss ble igjen på kaia for å filetere ferdig fangsten. Resten dro hjem for å pakke det som allerede var renset og putte det i fryseboksen. Den nye filetkniven min var god og skarp. Da makrellen skulle fileteres, var det som å skjære i smør i forhold til de mer seige seiene. Og dermed måtte plasteret fram.

En runde med fluebinding sto også på programmet i løpet av helga. Inspirert av de fine laksene vi hadde sett under Tengsbrua, bandt vi noen fluer som passet til laks og sjøørret.

Søndag hadde vi relativt god tid på oss. Vi skulle ikke møte opp på skytebanen til Bjerkreim JFF før i 2-tiden. Her møtte vi Asgaut Røssland og Bjørn Vinningland. Etter en runde med tips om hagleskyting, fikk vi hjelp til å plukke ut de haglene som passet oss best før leirduekasteren ble satt i gang. Litt ujevn skyting var det saktens, og vi fikk tett oppfølging og hjelp til å se hva som gjorde at vi ikke traff Men det er jo ikke så lett å endre på unoter i en håndvending. Alle gikk en runde på 25 skudd og fikk prøvd seg på leirduer i alle utgangsretninger. Et par ville prøve enda mer, og på slutten fikk ei av jentene prøve seg på å "skyte fra hofta". Dette syntes vi andre så skamtøft ut! Hun fikk meget god veiledning, og kunne etterpå fortelle at dette ga god fremgang på skyteøvelse en uke etter turen.

Så var det på tide å sette nesen hjemover. De mest fiskegale stoppet ved Bue på hjemveien og koste seg med ørretfiske i solnedgangen. En fin avslutning på en flott helg.

Takk til Bjerkreim JFF for hjelp og utlån av skytebanen, spesielt til Asgaut og Bjørn som ofret søndagen for å gi oss god instruksjon på leirduebanen. Og takk til skipper Bjarne for en hyggelig dag med god losing til fiskerike steder.