For å spre arrangementene for kvinner geografisk, prøver vi å ha en tur til nordfylket årlig. Etter å ha hørt godord om Vikedalselva i årevis, var det spennende å legge turen til Vikedal i år for endelig å se og prøve elva. Hele 11 jenter deltok fra sørfylket, mens Heidi fra Sauda var den eneste som var innom nordfra.

Vi hadde leid hus på Søndenaastranden camping, og dette var over enhver forventning! Det så koselig og gammeldags ut på utsiden, men var innredet med stort kjøkken, 2 bad, 4 soverom og diverse andre soveplasser rundt omkring. Noen av jentene slo opp lavvo i hagen, men siste natta havnet de også inne på grunn av været.

Vindafjord JFF hadde ønsket oss velkommen oppover, og formann Kjell Selvaag sørget for at vi fikk fiskekort på deres soner til medlemspris. Han hadde også gitt meg en gjennomgang av sonene på forhånd, slik at vi var litt forberedt da vi kom oppover. På internett hadde vi hentet ut et godt kart over elva.

Reisen hadde vært lang, så vi samlet oss rundt det store bordet i hagen etter å ha kjøpt nødvendige kort før landhandelen stengte for dagen. I 8-tida på kvelden fikk vi besøk av to karer fra Vindafjord JFF, de ville gjerne vise oss elva og gi tips om sonene vi kunne fiske på, det var til uvurderlig hjelp! Vi var også innom hvileplassen etter første fossen laksen måtte passere, og synet av all den flotte laksen som var samlet der, gjorde oss om mulig enda mer gira! Vel tilbake takket vi for god hjelp, fordelte oss på sonene og reiste ut for å fiske.

Vikedalselva var en nydelig elv med varierte fiskemuligheter. Den var både større og lengre enn jeg trodde, og Vindafjord JFFs soner var godt spredt i hele elva. I løpet av helga var det jenter innom på de fleste sonene, unntaket var sonen lengst oppe, som det nok var for tidlig å få fisk i. Det hadde vært godt fiske uka før vi kom, nå hadde det roet seg ned i påvente av mer regn. Første kvelden ble det tatt en sjøørret på rundt 7 hekto, ellers var den mest spennende fangsten en flaggermus som viklet seg inn i snøret til Åsfrid. Den ble utsatt for intenst redningsarbeide, men da vi så at en av vingene var spjæret, fikk den heller en hurtig død.

Lørdags morgen småregnet det, og håpet om bedre fiske steg. Men til tross for iherdig fiske var det ingen som fikk noe. Noen fjerne tordendrønn hørtes før vi samlet oss til en bedre middag. Grillerne gjorde en meget heltmodig innsats, der de sprang til og fra grillene i det tiltakende regnværet. Det var verdt innsatsen, for grillet, marinert kjøtt og foliestekt sopp og grønnsaker gikk ned på høykant. Etter middag var det kaffe og kaker, og snart sto latteren i taket mens vi spilte kort på kjøkkenet og spennende terningsspill i stua.

Så var det på tide å komme seg ut på kveldfiske. Tøyet var nesten tørt igjen, så det var bare å komme seg i habitten! Det striregnet, og vannet steg tydelig fra time til time, så vi måtte passe på hvor vi la fra oss sekker og utstyr. Det var midtsommer, så det var ikke helt mørkt selv om skyene var tunge. Jeg hadde vadet midt ut i elva og koste meg med å kaste flua i strømmen inn mot en høl. Plutselig ble elva lyst opp, og jeg rakk så vidt å tenke at det var nå også et tidspunkt å ta bilde på,- så smalt det!! Lynet kom fra intet og slo ned i en strømledning 50 meter fra oss. Da var det en som bykset inn til land med den strømledende karbonstanga og takket sin skaper for at dette gikk bra! Jeg har alltid hatt respekt for tordenvær og telt meg frem til hvor langt unna det er, men jeg har aldri kommet på at ved det første utbruddet er en uten slike muligheter.

Åsfrid så ut til å være bitt av samme basillen som meg. De andre hadde for lengst funnet senga, mens vi to fisket natta i gjennom. Tordenværet rullet frem og tilbake, så vi fant ly i gapahuken når det kom for nær. På morgenkvisten slo det ned nok en gang, denne gangen 100 meter unna. Litt av en natt!!

Jeg har ikke så god erfaring med fisket når vannet stiger fort,- jeg synes det er lettere å få fisken til å bite når vannet har stabilisert seg. Åsfrid hadde på noen sjøørreter i morgentimene, men de satt så løst at de slo seg av. Ellers var natten resultatløs. I syvtiden kom vi oss tilbake til hytta og fikk noen timers søvn, mens de andre tok en runde i elva uten å få noe.

Etter et godt måltid igjen, var det pakking og vasking, før det var på tide å tenke på hjemturen. Selv om værgudene ikke sto oss bi denne gangen, ga elva absolutt mersmak. We will return!

Tusen takk til Kjell Selvaag og de to losene våre fra Vindafjord JFF for god hjelp og tilrettelegging!

Lise Dalen, kvinnekontakt i NJFF-Rogaland