Dette var å regne som et pilotprosjekt, siden vi ikke har hatt skikkelig opplæring i laksefiske for jentene før. Deltakerne var fra Jæren JFL og SRJF, og to av jentene fra Bjerkreim JFF deltok med råd og hjelp under kurset. Vi var heldige og fikk leie husvære rett ved elva midt i Bjerkreim sentrum. I samme hus var det også sportsforretning, så jentene kunne supplere utstyr etter å ha lært hva en trenger for å lure laksen. Hver deltaker fikk utlevert et hefte med nyttige opplysninger for nybegynnere: Utstyrstips, oversikt over hva en rekke ord og uttrykk betyr, uskrevne regler i lakseelva, aktuelle lovforskrifter innen laks- og sjøørretfiske og opplysninger om noen av lakseelvene i fylket.

Etter innlosjering og litt mat fredag ettermiddag, kom Irene Ravndal og ga oss en leksjon om hvordan vi skal finne laksen i elva. Hun kom også med mange gode tips om når sjansen er størst for å få napp, og hvor viktig det er å ikke skremme fisken når du beveger deg langs elvekanten. Deretter fikk alle hjelp til å rigge utstyr, og så bar det av gårde ned til elva. Det gikk ikke lenge før Anna Marita hadde en laks på flua! Men tipset om å slakke snøret til fisken hadde slukt agnet ved makkfiske var dessverre oppfattet som gjeldende for fluefiske også, og laksen sa fort takk for seg. Flere nærkontakter med laks ble det ikke den kvelden.

På lørdag hadde vi skoletime inne i butikken hos Trygve Bjerkreim. Han tok for seg alt fra stenger og sneller til snøre og kroker. Anbefalinger fikk vi i fleng, både når det gjaldt sluker og fluer. Tips om gode knuter og opphengsmetoder kom også godt med, og jentene fikk en passe porsjon lærdom å fordøye. Mer enn nok til å komme i gang, men samtidig ikke så mye nytt at de ikke kunne dra nytte av det. Det ble også understreket at du blir en god fisker ved å fiske mye, det er da du ser best hva som fungerer.

Resten av lørdagen ble det fisket. Masse!! Det kom en frustrert sms fra Monica. Hun hadde fått på en laks nedenfor strykene på Vinningland. Men fisken svømte rett inn i noen trerøtter som lå ute i elva. Den visste nok hva den gjorde, for der satte snøret seg selvfølgelig fast. Til tross for iherdig hjelp fra en fisker som hadde hatt samme opplevelse dagen før, var det umulig å få løs laksen, og det endte med at snøret røyk. Tilbake satt ei skjelven og skuffet jente. Og hun var ikke alene….

Litt lengre oppe i elva fikk nemlig Merete på en fin svidde, og etter en stund kunne hun dra den pent inn på land. Grete hjalp henne og skulle bare skyve fisken enda litt lengre opp, men så var den plutselig fri fra flua og sprellet seg ned i vannet igjen. To forfjamsa fiskere hadde fått se hvor fort det er gjort å selge skinnet før bjørnen er skutt, en erfaring jeg tror de deler med ganske mange laksefiskere. Kvelden gikk med til å utveksle erfaringer etter all fiskingen, og så var vi jo selvsagt sosiale. Men dagens friskluftsjokk og planer om grytidlig fiske neste morgen sørget for at loppekassene ble inntatt relativt tidlig.

Søndag ble det også tid til litt fiske før vi vasket ut og reiste hjem. Lise fikk halt opp et par svidder nesten oppe ved Vikeså, ved en stor stein i strømmen. Akkurat en slik plass som Irene reklamerte for første kvelden. Så det gjelder å følge med.