På jakt etter stortorske |
|
| Av Lise Dalen | |
|
Siste helga i mai var Bømlo nok en gang målet for havfisketur for jenter. Denne gang var vi 12 deltakere, med en jevn fordeling mellom jenter fra nordfylket og Stavanger/ Sandnes-området. Kvinnekontakt Ellen Marie Hagevik i Haugesund og Omegn JFF hadde atter en gang lagt ned mye arbeid med planlegging og tilrettelegging, med støtte fra fylkeslaget. Havfiskehelgen fikk økonomisk støtte fra FM i Rogaland, noe som ga oss muligheten til å holde deltakeravgiften på et levelig nivå. En tur til Bømlo er vel verdt noen timer i bilen for oss som kommer fra sørfylket! Skjærgården er flott, og det er masse stor og fin fisk i sjøen! Grendahuset på Erevik er en ideell base, med stort og velutstyrt kjøkken, gode sanitære forhold og med kai rett nedenfor tunet. Med lang reise for mange av deltakerne, var det ikke mulig å få samlet alle før i kveldingen på fredag. Etter ankomst tok de fleste en kjapp tur til fiskemottaket for å kjøpe makrell til agn. Rå og kokte reker skulle skipperen på skøyta skaffe oss på lørdag. Det smakte deilig med et varmt måltid som Ellen Marie hadde laget klar til oss. Vi trengte næring før vi skulle på kveldsskole med opplæring i å rigge utstyr. Instruktørene Morten Ruud Denne gangen hadde vi tatt hensyn til B-menneskene, for vi skulle ikke ut med båtene før i 11-tiden. Stemningen ved frokostbordet var forventningsfull, og det var bare blide fjes å se. Utveksling av råd og piller mot sjøsyke foregikk også, det er ikke alle som er like sjøsterke. Etter to turer med mye krabbemating, hadde jeg nå utstyrt meg med et plaster bak øret. Det skulle være bombesikkert! I år hadde vi også med en journalist og en fotograf fra Haugesunds avis på turen, de ville skrive om jenteturen. Resultatet ble full forside pluss fem sider i lørdagsmagasinet med flotte bilder og fin omtale av turen vår. Bra PR!! Værvarselet hadde vært litt skummelt, med spådom om mye vind. En stund fryktet vi at vi måtte holde oss på land. Men lørdagen kom med bra forhold. Jenter og instruktører ble fordelt i de tre båtene, og så tøffet vi forventningsfulle utover mot fiskeplassene. Snørene ble sluppet ned, og snart nappet det hos de fleste jentene. Og opp kom sei etter sei etter sei etter sei …... Men heldigvis gikk det ikke så lang tid før stortorsken også bet på. Når vi bare klarte å få agnet ned gjennom den tette sei-stimen, sto det både torsk, lyr, lange og brosme nede ved bunnen. Konkurransen mellom skipperne hadde for lengst startet. Her var det om å gjøre å få den største fisken på sin båt! Turid debuterte med en torsk på nesten 11 kilo året før, i år perset hun med en på 11,5. Men etter hvert var det Ragnhild som satte årets rekord, med en torsk på 15,5 kilo. Da ble det taust i de andre båtenes radioer! På dekk gulpet torsken opp en sei på nesten 2 kilo, så vekta sank til 13,8 kilo. Men likevel holdt det til seier, og skipper Knut Arne Torget kunne nok en gang smile fornøyd. Til sammen halte jentene opp 12 stortorsk på mellom 6 og 13,8 kilo! Hege fra Karmøy dro opp flest fisk, en utrolig mengde sei! Det er egentlig som ivrig konkurranseskytter hun gjør seg bemerket i NJFF, men nå har vi fått henne hekta på fiske også. Yvonne slo til med stortorsk i år som i fjor, selv om hun var yngste deltaker. Ingen respekt for eldre der i gården, nei! Etter turen i fjor hadde Hege fra Sandnes lovet ”aldri mer”! Hun hadde vært skikkelig sjøsyk to år på rad. Men jammen var hun på plass igjen, og det gikk bedre. Riktignok såpass dopet av sjøsyketabletter at hun tok en lur mellom slagene. I år var det Grete som ble mest sjøsyk, tett fulgt av Elisabeth. Og plasteret mitt hjalp kanskje litt, men krabbemating ble det i år også. Det viser jo hvor kjekt det er på havfiske at vi trosser ubehagelighetene og blir med lell. Etter mange timer ute på sjøen, satte vi kursen mot Erevik. Vi var knapt nok kommet inn før det blåste kraftig opp, går det an å være mer heldige? Alt ble båret ut fra båtene, som fikk det travelt med å komme seg i havn før stormen tok tak. På brygga ble det rigget sløyebord, og så var det bare å skjerpe knivene. Irene fremsto som råeste fileterer, hun er utrolig flink til å ta vare på fangsten. På kjøkkenet var det Andreas som regjerte, godt assistert av Ellen Marie og andre hjelpere. Der ble middagen tryllet frem, basert på fiskeråstoffer. Skipperne våre var invitert, og to av dem hadde anledning til å komme til middag. Hyggelig langbord ble dekket, og snart kunne vi nyte et deilig festmåltid. Andreas måtte ut med oppskrift og arbeidsbeskrivelse, for fisken hans smakte utrolig godt! Innlagt i kveldens program var utdeling av premier til de som hadde fortjent det etter dagens fiske, det vil si alle som en. Instruktørene og Ellen Marie fikk også sin vel fortjente takk for hjelpen. Søndag hadde vi lagt opp til fiske fra land. Etter frokost pakket og ryddet vi, og så brukte vi formiddagen til å fiske oss innover mot fastlandet. Vi stoppet flere flotte steder, og det kom både sei, torsk og lyr på land før vi tok hovedveien fatt. En stor takk til instruktørene våre, til Ellen Marie for god planlegging og organisering underveis, til de hyggelige skipperne og til FM i Rogaland for økonomisk støtte. I juni fikk vi den triste beskjeden at den ene skipperen vår, Øyvind Torget, var savnet på havet. Ellen Marie fikk gitt en hilsen til familien hans fra alle havfiskejentene. |
|