Det ble tur til Fløyrli i år også, og med skyhøye forventninger etter fjordårets jakt dro vi av sted fredag 7 oktober. Det hele startet med en god del stress. Båten skulle av sted kvart over 5 og nøkkelen til Fløyrlistølen var ikke i boks før halv 4. Derifra ble det rally med store innslag av køkjøring under rushet i sandnes sentrum. Vi seks som skulle av sted kjørt naturligvis i 2 biler, og siden ting ikke så mørkt nok ut allerede ble det oppdaget at bil nummer to hadde lagt opp løpet slik at de skulle være fremme kvart over 5. En liten halvtime etter at den siste båten hadde kjørt… Slik ble det også, fire av oss vandret om bord på fjordlys for å overtale skipper X om å vente litt på resten, nei var svaret og porten gikk ned bak oss. Var vel kommet akkurat til Forsand når resten sto klar på bryggen (ræva service).

Ja vel, seks ble til fire og sekkene ble lagt ned på Fløyrli kaien. Derifra gikk turen rett opp cirka 800 meter stigning og etter halvannen time kom vi oss inn i hytta. Litt overtrøtthet eller noe i den retningen, kombinert med et høyst uvanlig funn under leteaksjon etter kortstokk, reddet stemningen den samme kvelden.

Neste morgen blåste det stikker og strå på fjellet. Både til stor glede og irritasjon. Det ble ingen sak å klatre opp på toppene, tingen var bare å lene seg litt bakover og la vinden løfte kroppen med seg oppover. Noe mer stress ble det selvsagt når vi skulle mot vinden. Vi så noe fugl den dagen, men vendte hjem (eller til hytten i alle fall) uten fangst. Rypen var for var og lettet langt utenfor skuddhold. Dermed var det bare å slikke sår og vente på søndagen.

Søndagen kom og det var opphold uten særlig mye vind. Fire ble til tre og fjelltoppen besteget. Det ble skyting den dagen, uten særlig utelling. Men ryper ble det. 1-1-1-0 ble stillingen etter dagens slutt. Det må allikevel legges til at det var en fin dag og solen stakk også innom på vei ned og ble med oss helt ned til kaien igjen. Der satt vi og ventet på båten og spiste siste rest av godterier.