Den 8. denne måneden var vi 5 som møttes ved ferjekaien med godt oppakkede sekker og godt mot. Været så fint ut, hyttenøkkelen til turistforeningshytten var i boks og det var helg.
Etter overfarten med ”kattameranen” (gjør ca altfor få knop)var det å ta fatt på oppstigningen. Røykefeltet havnet selvsagt som en baktropp, men turen opp gikk overraskende bra. Vi kom oss til ro, satt oppe et par timer og preiket dritt slik det ofte blir til, før natten kom og folket sluknet.

Da vi våknet neste morgen var det strålende sol ute og alt var dekket for en kanon jaktdag. Ettersom hytten ligger et stykke fra fjelltoppene hvor jakten vanligvis foregår ble det litt vandring før haglene ble kastet ned fra skulderen (KTS). Vi delte oss her opp i to grupper, hvordan dagen var for de tre som ikke ble med meg må fuglene vite. Selv hadde jeg det helt sjef! Sol, kruttlukt, lunsj i lyngen og to varme ryper i sekken, og så nedturen.

Første dagen ble det tatt fem ryper og en steinhare. Feiring fulgte med svidd gryterett på ekte ungdomsgruppevis, med undertoner av urgamle kokkekunster.

Om det var maten eller noe helt annet, vi ble tre stykker som forlatte hytten morgenen etter med rypefjellet i siktet. De andre to som ble igjen valgte å rydde ut å krype ned til sjøen for å fiske litt og vente på båten. Fangsten den dagen ble ikke den største. Men det ble tatt ytterligere to ryper, slik at antallet nå var opp i syv.