Day of Days

Fra tidenes morgen, eller i det minste så lenge jeg vet, har det vært slik at første helgen etter at rypejakten starter flakser ungdomsgruppen på tur. Da kjører vi av sted til Valevann, kronen av Dog-valley.

Det ble ikke overnattingstur i år, dette på grunn av stor interesse også fra andre lokale jakt og fiskeforeninger. Allikevel halte vi i boks lørdag 10. september, årets første jaktdag etter rype.

Avtalen var at alle skulle være samlet ved Byrkjedalstunet klokken 0700. Vi skulle derifra dele opp i grupper og kjøre videre til de respektive delene av terrenget. Tingen med avtaler er at de lett kan sprekke. Det ble forsinkelser og planene måtte endres. Det ordnet seg allikevel og hele gjengen var møttes ca. halv åtte langs veikanten inne i terrenget JJFF stilte også opp med to karer.

Etter delingen var vi 4 stk som satte stø kurs mot Marinuten og fjellstrøka bortenfor. De resterende fem valgte å prøve Hundefjell og området rundt. Det gikk ikke lang tid før de første skuddene kunne høres bak fjellet. Noe som betydde at Morten hadde lurt meg og valgt den gode fjellpassasjen selv (helsikkes omvendtpsykologi). Slik var det i alle fall at det ble bekreftet at det fantes rype.

Med solen i nakke forsatte vi innover og plukket med oss en rype i ny og ne. Det vil si; en av oss… Og om det var gullhår eller dyktighet vil lenge bli omdiskutert innen de kritiske kretser. Det ble en høvdingdag! Noen (ok, èn) fikk gleden av å skyte sin første rype. Solen sto høyt på himmelen hele dagen, alle hadde husket lunsj og det fantes hauger og lass av blåbær alle veier. Da vi snudde og begynte å krype tilbake fikk jeg også kontakt med Thorsen på den andre gruppen. Det hadde tydeligvis ikke vært like bra på den andre siden og stillingen ble 13 – 1 til oss ved dagens slutt. Det må også legges til at Morten senere har funnet ut at han knakk to ribbein på turen under en nedstigning. Slik går det når en lurer andre :-) ” Man skal ikkje lyve!”