Nest siste helg av rypejakta hadde vi leid hytte mellom Hunnedalen og Sirdal. Planen var å isfske på lørdagen og jakte på søndagen. Påmeldingen var bra, men frafallet ble stort da det nermet seg og metrologene kunne spå været mer nøyaktig. Det hjalp heller ikke at veien var stengt på fredagen da vi skulle reise. Lørdag morgen trosset fire av oss værvarselet og satte av sted.

Vel oppe i hytta fant vi fort roen, men ikke lenge. NÅ skulle det fiskes! Fisking ble det , men da fisken etter mange (kalde) timers fisking uteble, endte det hele med at vi lekte oss i snøen som små unger.

Etter en fortreffelig felles middag, skjøt vi litt med salongriflene (Mads hadde ein kongeserie), spillte kort og slappet av.

Søndags morgen sto vi tidlig opp, spiste frokost, vasket litt i hytta og gjorde oss klare for jakt. Vi hadde ikke gått langt før vi så ferske spor etter fugl, men det var det eneste også. Vi gikk langt og lenge ( og lengre enn langt vil noen si ) uten å se noen ting. Sola var nå kommet frem og vinden hadde gitt seg helt, så vi oppsummerte turen til tross alt å ha vert fin, før vi satte utfor den siste nedoverbakken mot bilen.

PLUTSELIG hørte vi noen vellkjente lyder oppe i krattet, der vi akkutat hadde sust forbi. Opp igjen, og der møtte vi en flokk på ca 50 ryper. Det ble høy puls, skyting, misting av patroner, litt banning og ei rype.

Alt i alt en uforglemmelig tur hvor vi nok en gang lærte at når man jakter eller fisker må man ikke gi opp før man sitter i bilen på vei hjem. Det er heller ikke dumt å ha patroner i magasinet når man møter in stor flokk ryper.

Håper året vil bringe mange slike turer og jaktopplevelser for medlemmene i ungdomsgruppa.

Espen Haaland Ungdomsleder