ved Ungdomslederen

Javel.
Da var det på tide med en oppsummering av hva ungdommsgruppa har drevet med i det herrens år 2006.

VINTERJAKT

I januar leide vi ei hytte på fjellet hvor vi skulle isfiske å jakte rype. Det var stor påmelding og alt var timet og tilretteagt etter beste evne. Vi skulle reise fredag ettermiddag, men slik ble det ikke. Værgudene hadde bestemt seg for å sette standarden for jaktværet tidlig dette året, og peiset på med alt de hadde. Veien ble stengt og reisen utsatt. Lørdag morgen reiste de ivrigste av oss oppover i håp om at været skulle bli bedre utover helga. Vel oppe blåste det vannvittig, ikke stikker og strå, men snø.Vi fyrte i hytta og mannet oss opp, før vi la i vei bortover isen i håp om å dronghale på fin røye. Haha. Etter noen timer over hullet, uten et eneste napp, stavret vi oss bort til hytta ( som heldigvis var blitt varm ) for å spise middag. På ettermiddagen roet vinden seg, og vi våget oss ut av varmen igjen. Salongriflene ble innskutt både vel og lenge, før vi gikk til sengs med et ørlite håp om brukbart jaktvær neste dag.
Da vi våknet og så ut vinduet, kunne vi ikke komme oss fort nok ut av senga. Det var sol, blå himmel, vindstille og ikke et eneste spor å se, det var så fint at jeg nesten kunne kommet i skade for å dra noen klisjeer om postkort, gamle dager osv, det skal jeg ikke, men fint var det iallefall. Etter en lynkjapp frokost, heiv vi oss i bilene og spannt ned til jaktterrenget. Vi  hadde førstehånds innsideinformasjon om hvor rypene skulle være, men som alle vet, vet ingen hvor rypa hopper (eller var det kansje haren), velvel ingen ryper der iallefall. Da vi hadde gått langt og lenge og lenger enn langt (det e langt det!) uten å se så mye som ei fjær, prøvde vi så godt vi kunne å overbevise oss selv og hverandre om at det tross alt hadde vert en fin tur, og at det kansje var likegodt å spare rypene og heller tære litt på juleribba nå rett etter hjul. Vi takket fjellet for en fin dag og satte kursen mot bilen, men da vi satte utfor den siste lia, rett over hyttebyen, hørte vi en kjent og kjær lyd. Lyden som får enhver rypejeger til å skjerpe sansene, og bikkja mi til å gå bannanas. I krattet ca 100m over oss sitter en plass mellom 50 og 100 ryper, de har ikke oppdaget oss og vi er ute av synsfeltet deres. Pulsen øker og avstanden minker da vi åler oss oppover bakken. Jeg er glad jeg ikke la vinterkamoen i bilen, og får betalt for dette nå. Jeg og Even ligger nå ca 30m fra flokken, begge har nyinnskutt 22kal med lyddemper, og de har ennå ikke oppdaget oss! Det som så skjedde, skjedde, uten at vi trenger utdype det noe særlig her. Stikkord som tomt magasin, høy puls og helmantla kuler kan være noen hint om hvorfor vi ”bare” kom ned med ei rype. Menmen, da vi hadde fått pulsen ned ble vi fort enige om at dette var årets ( å vel så det ) beste jaktopplevelse. Det ble også bestemt der og da at vinterjakt på rype skulle spikres fast på neste års program.  

SJØØRRETKONKURANSE

April er ei ti da hagler og rifler for lengst er pusset og oljet etter beste evne og satt inn i skapet  for å hvile, til de atter en gang slippes ut for å trene litt på sensommeren. Fiskestengene derimot har akkuratt våknet fra vinterdvalen, kaskje har de allerede vert ute og dyppet seg i det kalde vannet etter havets dronning, sjøørreten. Jeg snakker selvfølgelig ikke nå om havfiske stengene som har vert i aksjon helt siden juletorsken måtte opp, men om de litt tynnere å mer skjøre, som synes det er koseligere å stå inne ved siden av peisen og kanskje høre på litt god musikk i de kaldeste måneene. Disse stengene gir blanke i om det blir juletorsk eller ikke. Men nå når sola begynner å gi fra seg litt varme, sjøørreten kommer ut i sjøen for å spise og ørreten så smått begynner å vake i skogen, da kommer endelig energien tilbake til disse trofaste vennene våre.
Det var altså disse stengene som ble pakket i bilen, da vi ei helg i april satte kursen mot Lyngdal for å delta i den store nasjonale sjøørretkonkuransen. Hvorfor Lyngdal? Hvorfor ikke? Vi hadde på forhånd tatt kontakt med jeger og fiskeforeningen der nede, for høre om de kunne være behjelpelige med å finne en grei plass å slå leir. Det var de så absolutt. Vi endte opp med å slå opp lavvuen helt nede ved vannet ytterst i fjorden hvor Lynga renner ut. Etter alt å dømme skulle vi nå ligge rimelig godt ann til å lande noen små pinner i det minste. Fredags kvelden ble brukt til grilling og kos, og vi måtte selvfølgelig dyppe snørene, selv om konkuransen ikke startet før lør kl 12.00. Etter en god natt søvn, ( for de som hadde soveposer som taklet minusgader ) spiste vi en god frokost, før vi tok turn inn til Farsund for å melde oss på konkuransen. Ved påmeldingen pratet vi litt med de ”innfødte” som kunne bekrefte at plassen vi hadde fått ”tildelt” skulle være en av de beste i distriktet! Etter en kjapp tur innom fiskebutikken for å fylle opp boksen med de nylig anbefalte lokale delikatessene bar det ”hjemmover” til leiren. Resten av dagen gikk med til fisking, fisking, fisking, fisking, litt mat  og nyting av vårens varmeste solstråler, fisking, fisking og fisking. Utpå kvelden begynnte det og blåse kalt, og etter noen timer i stum mørke og med en hel dags fisking uten ett eneste napp bak oss, var det ikke vanskelig å gi seg for denne gang. Det ble litt fisking morgenen etter også men med betydelig svekket entusiasme i forhold til dagen før. Det kan også tas med at oljefat annbefales brukt som vekkeklokke hvis noen sover for tungt og ikke vil ut av posen.
Som en liten oppsummering kan vi si at turen var en kjempesuksess, selv om fisken uteble kompanserte det fine været og den nydelige plassen fullt ut for dette. Vi satser selvfølgelig videre neste år på å bli norges ukronede sjøørretfiskere. Det er nok godt mulig vi prøver oss en annen plass, hvor er ikke bestemt så vi tar veldig gjerne imot tips.

LAKSEFISKE

Laks. Flaks. Uflaks. Mange mener mye om denne fisken, det er teorier om ditt og teoremer om datt. Men en ting er sikkert. Laksen biter ikke i ei varm sommerelv uten vann! Dette fikk vi smertelig erfare opp til flere ganger i sommer. Først ut var Figgjoelva. ”Sømmen” hadde vert så grei å la oss fiske i sone 3 og 4 en hel dag. Dette måtte vi jo utnytte og møtte mannsterke opp langs elvas bredde. Det var bra me laks i elva (vistnok etter ” ein så ikkje har vert her før” sitt synspungt ), men som sagt lot ingen seg friste av alle lekkerbiskene som kom plumpende ut til dem. Etter ett par heftige himmelåpninger litt utpå dagen ,som gjorde oss våte langt inn i brevsprekken, forstod de med fornuften i behold at det var på tide å gi opp for dagen å sette kursen hjemmover til tørre klær. Resten av oss, de som ikke hadde vert i ei lakseelv før ,og som ikke hadde lært at laks er laks og nok er nok, vi dro ikke hjem før klokka slo tolv. Selvfølgelig uten mer fisk enn de andre. Så var turen kommet til Frafjordelva. Det hadde nesten ikke regnet siden sist, så det var med noe lavere forventninger utstyret ble pakket denne gang. Men etter alle historiene vi hadde hørt og ikke minst resultatet fra forrige gang ungdomsgruppa var her, gjorde at vi var absolutt sikre på at iallefall en av oss kom til å kjenne stangtuppen gi etter. Vel fremme, etter etablering av leir og litt mat gikk vi ned til bekken. Det var det det var, en middels stor bekk med noen store kulper i. Riktig nok var disse kulpene propp fulle av fin fisk, men det hjelper så lite når disse er livredde for kroker, mark, spinnere osv. Heldigvis ble det ei fantastisk natt med månelys og tusenvis av stjerner. Morgenen etter fisket vi videre i bekken, men vi måtte til slutt innse at slaget også var tapt for denne gang. Før vi dro hjem fisket vi litt nede i sjøen, men da en hel stim med laks/sjøørret svømte rett forbi krokene våre uten så mye som et bilkk, ble vi enige om at noen dager er skapt for fiske, andre ikke. Vi krysser alle våre fingrer små og håper på mer vann i 2007.

FLØRLI

Da den årlige turen første helga i rypejakta til Valevatn forulempet i år. Ble ikke vår første jakt før i oktober. Forventningene hadde da hatt tid til å bygge seg opp på skyhøye nivåer hos noen, nesten som boligprisene, men ut ifra årets raporter prøvde vi å dempe litt på dette. Alle nådde ferja i år, så det var en god gjeng som inntok bakken opp mot turisthytta på toppen, som vi hadde vi leid for annledningen. Bakken gikk greit, alle kom seg opp med pusten i behold selv om noen kansje burde legge litt mer tid i planlegging og pakking av sekkJ Da nøkkelen ble satt i låsen skjedde det noe rart. Det skjedde ingenting. Vi hadde altså fått feil nøkkel.Etter noen runder rundt hytta på let etter alternative inngangsmåter, som ikke fantes, hadde vi et lite råd og kom frem til å la kizza slippe løs noen av kreftene sine på låsen. 1 2 3 inne var vi. ( Dette er i ettertid ordnet med turistforeningen, som på sin side la seg flate og beklaget at vi hadde fått feil nøkkel ) Kvelden ble brukt til kortspill, røverhistorier, vil du bli millionær på mob til Sodre, og ikke minst allsang på Gaute Ormåsens store hit ........................
Neste morgen travet vi i vei oppover fjellet mot rypeland. Været var uten å ta for hardt i drit dårlig, det pisseregnet sidelengs , og det var ingen tegn ta forbedring. Da vi var på toppen delte vi oss inn i små grupper slik at vi skulle dekke mest mulig av terenget. Litt ryper så vi og noen fikk vi, men etter noen få timer satte alle kursen nedover igjen. Det var mye ved i hytta, noe som kom godt med siden vi nå hadde ca ett tonn våte klær og tørke. Resten av dagen ble mye lik kvelden før, men uten Gautes frydefulle røst siden den vanntette nokiaen til kizza fikk vann på seg., noe den øyensynelig ikke tålte.
Neste morgen var været bedre, og de som var sterke i troen og med drifter som ei fuglebikkje, la nok en gang i vei på den tunge ferden mot toppen. Dette viste seg å være et klokt valg. Fjellet viste seg fra sin vakkreste side, rypene var ute og nøt sola og alt var bare vellstand. Ingen av oss hadde noe særlig lysst å gå ned, men kapteinen på ferje venter ikke på sinker ( har vi smertelig erfart ) så det var bare å komme seg avgårde. De som valgte å ikke bli med opp på fjellet var selvsagt selvskrevne utvaskere, noe de hadde forstått og heldigvis for oss andre utført til det ypperste. Turen hjem gikk greit og oppsummert var det en fin tur med ikke så fint vær. Før vi avrunder vil Kasper gjerne sende en liten beklagelse til fergemannskapet for uhellet han hadde på ferjedekket, særlig til han som var litt uheldig å trø midt oppi. Unnskyld. Voff.Voff.                

SKARVEJAKT

Første oktober er ett av høstens absolutte høydepungter for oss som jakter skarv, skarven derimot,  ser nok ikke like mye frem til denne begivenheten, altså skarvejakta. Skarv blir av mange sett på som ”ikke spiselig”, men dette er tull. Flår man fuglen innen rimelig tid og lar den ligge feks i melk ett døgns tid, er dette absolutt spiselig kjøtt som til og med smaker godt.
Vi skulle altså jakte på disse sky og temmelig store fuglene en av de første dagene i jakta. Vi salet opp og rodde utover mot en liten holme et sted i Rogaland. Holmen er vel ca 25kvm omgitt av noen skjær som stikker en halv meter opp av vannet. Vi var tre stk i båten da vi rodde utover. Med sekker, vester og våpen, kan jeg love at dette blir en temmelig intim opplevelse i en 8 fots zodiac. Vel ute ble to plassert på holmen mens en ble igjen i båten, båten ble plassert ved ett av skjæra for å dekke et større ommråde. Det gikk ikke mange minuttene før første fugl kom seilende mot oss. Et par smell etter, og første fugl var trygt ombord i båten. Det gikk slag i slag etter dette. Og da mørket senket seg over over det lille jaktparadiset, kunne vi telle opp 8 skarv. Vi hadde selvfølelig betydelig flere sjanser enn dette på både på skarv og ender, men siden skytingen foregår i litt uvannte vinkler for oss ”rypejegere”, var det nok en del sjøfugl som bare fikk seg en real støkk denne kvelden.
Da vi for andre gang la utover mot holmen, var det med forventning og spenning i  kroppen. Kunne det bli like bra som sist? Eller var det for fint vær, vindstille og sol, var det vinden og ruskeværet som hadde hjulpet oss sist gang? Svaret skulle vi få ganske kjapt. Vi hadde ikke engang rukket å  få patronene opp av sekken før første skvadron kom seilende. På noen få meters avstand oppdaget de oss og nermest bråsnudde i lufta. Dette ble som du sikkert skjønner, nok en fantastisk jaktkveld på sjøen. På halvannen time hadde vi utallige skuddsjanser, ikke fullt så utallige treff, men alt i alt måtte vi si oss fornøyd med 12 illeluktende skarv i den nevnte ikke alt for store båten på vei hjemmover. Mer skarvejakt ble det ikke i år, mest på grunn av selvpålagt fredning, slik av skarven også neste sesong velger å oppholde seg på holmen, og vi igjen kan få oss noen uforglemmelige kvelder med sjøjakt. Men også fordi en av grunnene til at vi bedriver jakt er som kjent for å høste av naturen uten å sløse. Skarven er en stor fugl, så vi fant ut at 20 skarv sansynligvis holder til neste sesong starter. Vi gleder oss allerede.

KJETILSTAD

Det nærmer seg siste helga i oktober, turen er planlagt for lenge siden og alle har gledet seg som små barn til julafta. Endelig skulle vi bestige suldalsheiene på jakt etter rypa. Vi ignorerte spådommene om ruskevær, tok fri fra skole og jobb tidlig og la i vei på den lange reisen. Vi hadde for annledningen invitert med oss ungdomsgruppa på jæren, slik at vi en gang for alle skulle få bevist hvem som kunne jakte og hvem som lekte jakt. Da vi endelig var fremme på Kjetilstad etter visse bilproblemer, var det bare å hive på seg sekkene å begynne å labbe i håp om å rekke frem til hyttene før mørkets fremmbrudd. Vi gikk i ca to timer, stien var bra , men noen steder var det dårlig merket, dette gjorde nok at vi gikk litt lengre enn vi egentlig hadde trengt. Hyttene var i god stand og hadde heldigvis sengtøy, dette var bra siden en av soveposene tok en liten avstikker ut av sekken og ned i et vann på oppturen, denne ble funnet igjen passelig gjennomvåt lørdags morgen. Da vi la oss var det bar bakke og stjerneklar himmel. Vi sovnet i god tro, men ble nok en smule forvirret og skuffet da vi våknet til 10cm snø på trammen og piskende sludd på vinduene. Den planlagte fort unnagjorte frokosten, ble litt lengre og litt mer forsegjort enn planlagt. Etter diverse kåringer og andre nødvendige gjøremål, sto vi alikevel til slutt klare for å ta fatt på veien mot målet vi var kommet hit for å oppnå. Målet var som alltid å få oss noen fine naturopplevelser i fin natur med gode vennerJ Vi delte oss som vanlig i grupper, avtalte jaktruter og møtesteder før vi la i vei. Været bedret seg litt utover dagen, rypene viste seg villig fram og vi kunne til slutt henge opp 8 ryper på veggen.Hvem som fikk disse husker jeg ikke, men det er jo heller ikke så viktig.
( mulig delegasjonen fra jæren hadde hatt noe å tilføye her, menmen ) Etter middag samlet vi oss til slutt i den ene hytta hvor vi bedrev hyggelig samvær resten av kvelden. Dagen etter hadde det snødd enda mer, så vi tok en avgjørelse om å droppe jakta og heller ta det med ro nedover mot bilene hvor vi måtte passere en del steinrøyser og glatte partier. Dette gikk heldivis bra. Da vi til slutt kom ned til bilene ( noen hadde fortsatt sommerdekk ) og kunne konstatere at veien var fri for snø, var det med lettet sinn vi vi plottet kursen hjemover. Som en liten oppsummering kan vi si at dette ble en grei tur,vi kommer nok igjen, rypene kan sitte på toppene selv i piskende sludd, man bør av og til høre på meterologene og til slutt, man må alltid huske å lukke døra til soverommet når man fyrer i hytta.               

GENERELT

I året som gikk har vi som antydet vært på mange spennende og sosiale turer. Vi var også å så på  ”Bruspulverblod” som er en interaktiv presentasjon laget for å prøve å formidle følelsen av det å være på jakt å bruke naturen på en måte som for mange ungdommer nå til dags er ukjent. Dette var veldig vellykket. Vi har vært innom skytebanen noen ganger ( leirdue ), og vi har hatt sammlinger  noenlunde regelmessig på klubbhuset hvor vi har bedrevet div aktiviteter. Noen av disse har feks vært skytekonkuranse i kjelleren, fluebinding, filmkveld, trening med haglesimulator pluss mye mer. Vi har også drevet en del med impulsiv kveldsjakt og fiske utenom planlagte turer. Ungdomsgruppa består i dag av en fast kjerne som er med på det meste i tilegghar vi ”fiskerne” og ”jegerne” som dukker opp som troll i eske så snart deres sesong begynner. Vi er som sagt en gjeng hyggelige mennesker som driver med verdens beste hobby. På programmet for 2007 står blandt annet, vinterjakt, sjøørretkonkuranse, laksefiske, rypejakt og mye mer. Vil du bli med, ikke vær redd for å ta kontakt , du vil bli hjertelig motatt og det tar ikke ta lang tid før du føler deg som ”en av gjengen”.

Skitt jakt og fiske i 2007
Hilsen Ungdomslederen